Første gang publisert i Norge Er Vårt nr. 2 - 2011.

Etablissementet, anført av venstresiden og de fleste journalister setter ofte likhetstegn mellom nasjonalisme, fascisme og nazisme. Definisjonen av ordet nasjonalisme kan være avhengig av ståsted og hva som vil oppnås. Ord som norskhetsideologi og nasjonalisme kan være skjellsord hos noen og honnørord for andre. Forklaringen er at det legges svært forskjellige tolkninger til grunn. I nasjonalismens navn er det blitt mobilisert for frihet og selvbestemmelse, men også for underkuelse gjennom brutale despoters overgrep. I den pågående debatten blir det viktig å få frem et klart skille mellom det som av mange betegnes som den positive eller den gode nasjonalismen på den ene siden og den negative nasjonalismen på den annen.

Mange vil mene at en nasjonalisme bygget på fellesskapsfølelse, fedrelandskjærlighet, felles historiske og kulturelle røtter, seder og skikker i det daglige liv, både er positivt og oppbyggende. Når hele nasjonen mobiliserer av stolthet og glede og bejubler norske idrettsutøvere, bidrar det til en positiv ånd i fellesskap. Det kan også bidra til at befolkningen står skulder ved skulder for å løse oppgaver i fellesskap for å bringe landet fremover basert på disse felles verdier. Det kan heller ikke betraktes som mindreverdig eller umoralsk når vi kjenner større samhørighet med ektefelle, barn, foreldre, bekjentskapskrets og landsmenn og vil ta ansvar for dem fremfor mennesker i andre land med annet språk, kultur, religion eller etnisk opprinnelse. Nordmenn som er mer engasjert av nasjonale forhold for eksempel innen helsevesen, eldreomsorg, skole, økonomi og sikkerhetspolitikk fremfor tilsvarende forhold i andre land, må sies å bekjenne seg til en naturlig og fornuftig form for nasjonalisme. Det er rett og slett en positiv markering av at et lite land kan ha sin egenverdi med mulighet til å skape et godt liv for dets innbyggere.

Den negative nasjonalisme kommer til syne for eksempel hvis enkeltmennesker, institusjoner og bedrifter inntar en negativ eller fiendtlig holdning til enkeltmennesker, institusjoner eller bedrifter i andre land. Det kan få de mest vidtgående konsekvenser hvis den negative nasjonalismen får lov til å utvikle seg. I mellomkrigstiden bygde fascistiske og autoritære bevegelser på en nasjonalistisk appell. Vi har for eksempel sett dette på Balkan de senere år hvor man spiller på nasjonalistiske strenger for å legitimere despotenes etniske rensing.

I tiden som kommer blir det viktig å skille mellom positiv og negativ nasjonalisme. Mange holdninger som omfattes av begrepene nasjonalisme og norskhetsideologi er sunne og akseptable, mens andre er det motsatte. Det er den negative og intolerante nasjonalismen som må bekjempes. Videre må vi unngå å sette likhetstegn mellom negativ nasjonalisme på den ene siden og aktiv motstand mot regjeringens dumsnille og altfor liberale asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk på den annen. Her går det et klart skille!