Nye toner

• 
• 

Detaljer

Opprettet tirsdag 21. februar 2012 19:46

Publisert tirsdag 21. februar 2012 19:46

Treff: 1146

Artikkelen er skrevet av avdøde Erik Gjems-Onstad, og ble første gang publisert i Norge Er Vårt nr. 2 - 2011.

Aftenposten hadde 7. juli (2011) tre sider om innvandringen til Norge.

På første side var det en stor overskrift; "Én av to vil stoppe innvandringen". Så kom et stort bilde av en gjeng med innvandrere som fylte en tverrgate til Karl Johan, og følgende tekst: "Økt motstand. Over halvparten av de spurte ønsker å stenge Norges grenser. Det er klart flere enn i 2005. Antallet som er misfornøyd med integreringen er også økt kraftig."

På side 4 og 5 gjentas overskriften: "Én av to nordmenn vil stenge grensene", og videre: "Åtte av ti mener opphold i Norge forutsetter godkjent språktest" og "Stadig flere er misfornøyde med integreringspolitikken".

Så kommer følgende ingress: "Stadig flere nordmenn er skeptiske til innvandring. Halvparten vil ikke ha flere innvandrere til Norge. Like mange mener integreringspolitikken har feilet."

I artikkelen opplyses det at per 1. januar 2011 bodde det 500 000 innvandrere i Norge og 100 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Det er ikke opplyst hvor mange tredje generasjon utgjør, eller hvor mange av annen generasjon, som har hentet ektefelle fra foreldrenes hjemland. Derimot opplyses at 65 065 personer innvandret til Norge i 2010.

Interessante opplysninger er også at rundt halvparten av de spurte mener at norske arbeidsgivere bør ansette flere innvandrere - med andre ord: omtrent halvparten av de spurte har ingen mening om dette, eller mener at det ikke bør pålegges arbeidsgivere noen juridisk eller moralsk plikt til å ansette innvandrere.

Artikkelen i Aftenposten gledet og moret meg. Men man kan undre seg over at ikke Aftenpostens ledere har sett denne utviklingen tidligere.

Stortinget drøftet i et møte 10. desember 1974 et forslag fra Regjeringen om en midlertidig innvandringsstopp for ett år. Jeg foreslo at innvandringsstoppen burde gjelde inntil videre, men dette forslaget falt mot 3 stemmer. Året etter gikk Regjeringen inn for at innvandringsstoppen skulle gjelde inntil videre, og den ble formelt først avløst av Utlendingsloven av 24. juni 1988, men den ble fullstendig uthulet i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid.

I 1988 advarte Kåre Willoch mot følgene av innvandringen, som han omtalte som en folkevandring, og 10. august 1989 fikk Jan P. Syse denne overskriften på første side i Aftenposten: "Syse: For snill asylpolitikk". Men Syse er død, og Willoch har valgt å være lojal mot Høyre, som med Jan Petersen som formann, fikk denne overskriften i Aftenposten 10. oktober 2000: "Høyre går inn for langt friere innvandring".

31. oktober 1990 arrangerte Det Norske Studentersamfunn en debatt i Chateau Neuf om innvandringen, hvor bl.a. Hege Søfteland og jeg var invitert til å delta. Dette resulterte i det største gateslagsmål som har forekommet i Oslo, fordi anslagsvis cirka tusen demonstranter, hovedsakelig fra Blitz-miljøet, gikk inn for å hindre at Hege Søfteland og jeg skulle komme inn i salen. Politiet, under ledelse av politiinspektør Ellen Holager Andenæs, som stilte med ridende politi og vel 100 mann, så det som sin plikt å sørge for at vi ikke ble hindret fra å komme inn til et fullt lovlig møte, og demonstrantene fikk ordre om å fjerne seg. Da demonstrantene ikke fulgte ordren, beordret hun det ridende politiet til å jage dem. Det resulterte i at flere både av demonstrantene og politiet ble skadet. En politimann ble fraktet vekk i ambulanse og sykemeldt for lengre tid. Politimester Hauglie var tydelig stolt over at politiet hadde nedkjempet Blitz og sørget for at møtet ble gjennomført. Men vi som advarte mot innvandringen ble hånet og stemplet som rasister og nazister

I dag er mer enn halvdelen av Norges befolkning imot innvandringen. Vi som i en årrekke har advart mot masseinnvandringen til Norge, er blitt stemplet som rasister og nazister. Min innsats mot nazismen, som resulterte i at jeg fikk Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset
med sverd, og St. Olavsmedaljen med ekegren, for kampen mot nazismen, den gangen det var aktuelt, er tydeligvis glemt. Er den enkle sannhet at vi som i en årrekke har advart mot masseinnvandringen til Norge, har vært mer fremsynt enn gjennomsnittet?

Nye toner 210212